Om fortetning og kolonihager: Svar til Erling Røed Larsen

Kolonihagene har mange åpne plasser og fine tilbud som er tilgjengelig for hele byen. Uten slike grøntareal blir Oslo en dårlig by å vokse opp i.

Erling Røed Larsen, professor ved Handelshøyskolen BI, foreslår å øke byenes utnyttelsesgrad ved å fjerne eplehagene og kolonihagene fra bysentrum. Å fjerne eplehagene er et inngripen i eiendomsretten som sikkert kan diskuteres, men for å holde meg til ett tema begrenser jeg meg til svare på punktet med kolonihager, siden vi har en slik i familien. Så her kommer svar til Røed Larsen (også publisert som en kommentar i Aftenposten).

Jeg er far i en småbarnsfamilie, og vi er lykkelige eiere av en kolonihage. Der bor vi halve året. Det er nettopp kolonihagen som gjør at vi kan tilby barna våre et grøntareale. Noen annen hage har vi ikke råd til innenfor bygrensen. Og hage synes vi (og mange andre «kolonister») at barna bør ha tilgang på.

«Det er neppe de fattige som eier kolonihagene», skriver Røed Larsen. Kolonihagen er det eneste stedet jeg vet om i Oslo der man kan få seg hageflekk til under 300.000 kroner, og det eneste stedet der vi føler oss fritatt fra pengejaget.

«Samtidig skraper småbarnsfamilier sine negler til blods på byporten», skrives det videre. Vel, hvis kolonihagene legges ned og det bygges blokk, kan vi velge mellom at barna vokser opp i en asfaltjungel, eller at vi må rykke dem opp fra oppvekstmiljøet deres og gjøre dem til slike som «skraper negler» på byporten.

Da synes jeg heller vi skal gå i dialog om hvordan kolonihagene kan gjøres enda mer attraktive som friområder, slik at enda flere velger å dra på picnic dit når solen gløtter fram. Kanskje vi kan skilte kaféene og toalettene bedre, eksempelvis. Kanskje vi skal grave ned eller fjerne parkeringsplassene og erstatte dem med enda mer park. Om vinteren kan man kjøre opp skiløyper, og på Solvangs bratte, brede veier kan man kanskje ha skileikanlegg for de minste?

Om kommunen og kolonihagene lager en langsiktig plan for hvordan arealene blir mest mulig attraktive for hele byen, kan alle vinne.

Så får vi jobbe videre med å bygge ut tog- og t-bane-nettet slik at adkomsten til arbeidsplasser i Oslo blir grei også for dem som ikke bor innenfor bygrensen. Og slik at vi kan beholde grøntarealene og småbarnsfamiliene som allerede er her.

P.S.
Alle som er bosatt i Oslo og som ikke har egen hage kan søke om å få kolonihage. Noen av kolonihagene prioriterer småbarnsfamilier. På Solvang avdeling 3, der vi holder til, ble det i fjor solgt kolonihager til barnefamilier der (de voksne) stilte seg i kø i 2004 og til ikke-barnefamilier som har vært i kø siden 2002. Altså henholdsvis 8 og 10 års ventetid. Dessverre er ventetiden lang. Jeg tipser derfor gjerne studenter og folk i 20-åra om å søke, så har de plass når den første babyen popper ut i det de runder 30.
D.S.

Advertisements

About Bjørn Solnørdal Tennøe

Interaction designer, happy camper & biker, proud father to three krazy kids.
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.